10.06.2017
Unna vei, her kommer jeg!
Av Erle Sellevåg
Du er to år og verden ligger foran deg. Du er høyt og du er lavt, både motorisk og emosjonelt. Hos mange eksploderer språkutviklingen og du kan endelig sette ord hva du vil her i verden, som ofte resulterer i grå hår hos mamma og pappa: Jeg vil ikke! Min! Klare selv, er ord som blir hyppig brukt.
Rundt deg snakker mange om trassalderen og kanskje spesielt når du slenger deg på bakken i vill frustrasjon fordi mamma gikk inn døren før deg. Eller når pappa tok på deg luen når du ville gjøre det selv. Du er ikke trassig eller vanskelig, du løsriver deg. Du øver på selvstendighet. Og midt oppi behovet for å klare og bestemme selv, trenger du omsorgspersoner som ser deg og som alltid er like bak deg på din vei.
Opplever du mestring kjenner du det i hele kroppen. Stolt som en hane. Enten det er søndagsturen til nærmeste lekeplass, eller da du fikk på skoene helt selv. Da du puslet det nye puslespillet ditt, eller tegnet en strek som mamma jublet over (fordi hun vet hva som gir deg mestring): neimen se, du tegnet et tre! Nå ble jeg kjempeglad!
Du har gått en stund i barnehagen og nå du utvikler deg voldsomt. Du oppdager gleden av å dele din tid med vennene dine i barnehagen og du gjør gjerne dine første forsøk på lek sammen med andre barn. Du føler empati og kan til en viss grad sette deg inn i andres perspektiv og følelser, selv om du fremdeles er sentret i ditt og i dine øyne alle andres univers fremdeles. Du liker å sortere, liker å lære om farger og former, og lærelysten preger hverdag din.
Også her trenger du trygge, faste rutiner. Du trenger forutsigbarhet i hverdagen, det skaper en ro inni deg. Du trenger at de voksne setter ord på ting, leser for deg, gir deg tid til å utforske. Når den voksne sier at dere skal inn når du ikke var klar til å gi slipp på leken ute på lekeplassen, trenger du at den voksne setter ord på følelsene dine og forteller deg at de forstår at du er lei deg og at du ville leke mer ute, men at dere nå skal inn. Ikke bare si; kom igjen nå skal vi inn. Da mister du mye læring om dine følelser og selv om du ikke forstår alt den voksne sier, forstår du at han eller hun vil deg vel og er opptatt av å bruke tid på nettopp deg og dine følelser.
Når du blir hentet i barnehagen, er det viktig at den voksne forteller om hva du har gjort i dag, slik at du kan snakke med mamma og pappa om alt som har skjedd i løpet av dagen. Det er viktig for deg å snakke med mamma og pappa og roe ned slik at du er klar for en ny spennende dag i morgen.
Det du tror om meg,
slik du er mot meg,
hvordan du ser på meg,
hva du gjør mot meg,
Slik blir jeg!
M.Jennes
FØLG MEG PÅ INSTAGRAM: pedagogensskriblerier