10.06.2017



Unna vei, her kommer jeg!
Av Erle Sellevg

Du er to r og verden ligger foran deg. Du er hyt og du er lavt, bde motorisk og emosjonelt. Hos mange eksploderer sprkutviklingen og du kan endelig sette ord hva du vil her i verden, som ofte resulterer i gr hr hos mamma og pappa: Jeg vil ikke! Min! Klare selv, er ord som blir hyppig brukt. 

Rundt deg snakker mange om trassalderen og kanskje spesielt nr du slenger deg p bakken i vill frustrasjon fordi mamma gikk inn dren fr deg. Eller nr pappa tok p deg luen nr du ville gjre det selv.  Du er ikke trassig eller vanskelig, du lsriver deg. Du ver p selvstendighet. Og midt oppi behovet for klare og bestemme selv, trenger du omsorgspersoner som ser deg og som alltid er like bak deg p din vei. 

Opplever du mestring kjenner du det i hele kroppen. Stolt som en hane. Enten det er sndagsturen til nrmeste lekeplass, eller da du fikk p skoene helt selv. Da du puslet det nye puslespillet ditt, eller tegnet en strek som mamma jublet over (fordi hun vet hva som gir deg mestring): neimen se, du tegnet et tre!  N ble jeg kjempeglad!

Du har gtt en stund i barnehagen og n du utvikler deg voldsomt. Du oppdager gleden av dele din tid med vennene dine i barnehagen og du gjr gjerne dine frste forsk p lek sammen med andre barn. Du fler empati og kan til en viss grad sette deg inn i andres perspektiv og flelser, selv om du fremdeles er sentret i ditt og i dine yne alle andres univers fremdeles. Du liker sortere, liker lre om farger og former, og lrelysten preger hverdag din. 

Ogs her trenger du trygge, faste rutiner. Du trenger forutsigbarhet i hverdagen, det skaper en ro inni deg. Du trenger at de voksne setter ord p ting, leser for deg, gir deg tid til utforske. Nr den voksne sier at dere skal inn nr du ikke var klar til gi slipp p leken ute p lekeplassen, trenger du at den voksne setter ord p flelsene dine og forteller deg at de forstr at du er lei deg og at du ville leke mer ute, men at dere n skal inn. Ikke bare si; kom igjen n skal vi inn. Da mister du mye lring om dine flelser og selv om du ikke forstr alt den voksne sier, forstr du at han eller hun vil deg vel og er opptatt av bruke tid p nettopp deg og dine flelser.

Nr du blir hentet i barnehagen, er det viktig at den voksne forteller om hva du har gjort i dag, slik at du kan snakke med mamma og pappa om alt som har skjedd i lpet av dagen. Det er viktig for deg snakke med mamma og pappa og roe ned slik at du er klar for en ny spennende dag i morgen.

Det du tror om meg,

slik du er mot meg,

hvordan du ser p meg,

hva du gjr mot meg,

Slik blir jeg!

M.Jennes

FLG MEG P INSTAGRAM: pedagogensskriblerier

Vinn boken "Vondt i magen"

nsker du eller din barnehage vinne boken vr Vondt i magen? Flg og legg igjen en kommentar p Instagram @pedagogensskriblerier 

Det er vi voksne som er avgjrende i det viktige arbeidet med srbare barn.

Boken kan ogs brukes i arbeidet med sosial kompetanse i barnehager. 



 

Pust ut



Julen er over og nyttrsaften er feiret.  Mange gleder seg, man har ml og drmmer for det nye ret. Barna har kost seg, spist seg mette og vel s det, ftt mange nye leker, gledet seg s hjertelig, slappet godt av sammen med familien. Vi tenker ikke over det, dette er tradisjoner. Dette er snn det skal vre. Barnas jul.

Det er med disse ordene hjertet mitt brister, for barna som ikke har gledet seg til jul og som n har sttt midt oppi angst, tristhet, frykt og skuffelse.

Der str de. Helt alene.

De kompenserer, de gruer seg, de later som, de smiler. Men ser du ordentlig etter, smiler ikke ynene. De er tomme.

S venter nyttrsaften. Julebukk, godteri, fest, fyll, frykt. En dag de lukker ynene og holder pusten til dagen etter.

Men n er det over. Ingen har lagt merke til de i r heller. De klarte det, de klarte skjule mammas avhengighet. De klarte skjule pappas raseri. N kan hverdagen fortsette, vi er langt ut i januar.

Tilbake i barnehagen, samtidig starter lgnene. Eller ikke lgn, overlevelsesmekanismene. Vi var p hytten, jeg fikk nye ski til jul, jeg var hos tante, vi gikk p kino og sto p skyter som jeg fikk til jul.

Virre, virre, vapp ? du glapp.

Pedagogen og assistenten s deg ikke, naboen s deg ikke, bestemor vet men sa ingenting, vennene dine forstr ikke.

Og der str du ? lille venn. Helt alene.

Du trenger oss. Du trenger at noen vet. Du trenger at de voksne i barnehagen vet. Du trenger at naboer inviterer deg hjem fordi de ser at noe er vanskelig der hjemme. Du trenger bli invitert i bursdager. Du trenger at noen spr; Hvordan har du det? Jeg er her for deg.

Du trenger bli sett.

Vi trenger vite, blande oss, tilby hjelpe, og eventuelt, melde ifra.

Ha et vkent ye der ute i nabolagene, barnehagene, skolene, s slipper gjerne noen barn holde pusten.

Erle Sellvg er forfatter av boken "Vondt i magen", som er et samarbeid med Bl Kors. Barn i Rusfamilier i KoRus Sr ved Bl Kors Borgestadklinikken har utviklet en rekke ressurser som gir fagpersoner konkrete eksempler, tips og fagstoff om hvordan en p et tidlig tidspunkt kan g fra bekymring til handling.

Sammen med ressurser fra Bl Kors-kampanjen JEG SER fr leseren av Vondt i magen rd om hvordan en som voksen kan gjre en forskjell.

Les mer om boka her: ? Alle som er i kontakt med barn har ansvar for si i fra.

Boka Vondt i magen utgis p Kolofon forlag, og alle inntekter gr til Bl Kors sitt arbeid med srbare barn - barnasstasjon


 

Flg meg p instagram ⭐ :) pedagogensskriblerier


 

Ingen s steinen i Maiken sin mage



Jeg har sagt det fr, men sier det igjen. Trygghet. Hvorfor er det s viktig? Mange skriver om behovet for melde til barnevernet, behovet for f mer planleggingstid for pedagoger blant annet. Men vi ser ikke de barna som sliter mest, om ikke barna er trygge nok til slippe ned sin forsvarsmur. La oss prve sette oss inn i hvorfor;

Maiken kommer i barnehagen. Men ingen er der og tar henne i mot, de er opptatt med frokosten, de voksne. Hun setter seg ned. Ha det! sier mamma, snur seg og gr. Grten presser p, men Maiken svelger grten, sitter og ser p. S henvender den voksne seg til Maiken; Hei Maiken, hva vil du ha spise til frokost?.

Maiken blir betraktet som mutt, vet jo aldri hva hun vil ha spise, de voksne m dra det ut av henne. Egentlig er Maiken mett, mett i magen av angst. Den tunge steinen i magen veier mye, det er ikke plass til grten. Men de voksne har ti andre barn til bords, det blir ikke tid til reflektere over hvorfor. Maiken fr g fra bordet.

Hun vandrer inn i mengden, finner sin lekekamerat. Da gir hun slipp p angsten, men bare for en stund. Hun kjenner jo Stine godt, henne er hun trygg p, Stine p fem r. De leker sammen, har det kjekt i lag.

S bryter den voksnes stemme ut i en forsiktig kommando; ryddetid! Maiken vet det, men ikke de voksne, ryddetiden gjr at steinen i magen blir enda tyngre, og hjertet slr i raske slag.

S skal de sette seg til samling. I dag er det pedagogen og to vikarer p avdelingen. De sitter der og skal synge, alle atten barna. Tilsynelatende kjekk samling, gitarspill til og med. Men de kjenner ikke Maiken p ekte, de vet ikke om steinen i magen til Maiken. De gjr seg sine tanker om hvorfor Maiken er s stille, hvorfor hun ikke deltar. De vet ikke at det blir for mye, Maiken br f ro.

Maiken klarer ikke fortelle dette selv, fem r som hun er. Men hadde den voksne kjent henne p ekte, ville de visst at hun kunne trengt en samlingsstund med f barn tilstede.

Dagen fortsetter, Maiken har perioder p dagen hvor det fles greit, men den voksne kunne sett det, de periodene hvor hjertet til Maiken slr fortere. Spesielt nr de skal kle p seg, de skal ut. Da tenker Maiken p mamma.

Hva gjr mamma p n? Ligger hun i sofaen? Er hun p badet, har hun lst dren? Er mamma lei seg?

Mange sprsml svirrer, det er ikke lett for Maiken nr ingen forstr. Da vokser steinen i magen, den tynger som aldri fr. Har ikke alle det snn, tenker Maiken? Hva er det med meg?

Mamma kommer og henter, klokken er kvart over fire. Om femten minutter stenger barnehagen, den voksne vil bare hjem. De har ikke tid til prate med mammaen til Maiken, de ser henne ikke ordentlig i ynene. De hrer ordene komme ut av munnen hennes, de ser Maiken sitt tomme blikk. Det er bare snn hun er tenker den voksne. Mammaen er sikkert bare sliten, kanskje hun er sykemeldt? Det har vel ikke pgtt s lenge, har det det?

Et r har Maiken hatt steinen i magen, den startet som en liten grstein, og har vokst seg stor og tung. Maiken kjenner ikke de voksne nok til at hun sier noe, selv om hun kanskje vil. De voksne er flinke i jobben sin, planer som ser flotte ut, men mangel p tid. Men relasjonen til Maiken, den er ikke solid nok. Hun er ikke trygg nok. Da spiller det ingen rolle hva enn de gjr.

Trygge barn, trygge voksne, flelser som er ekte. Det m vi tilby barn fr vi kan vifte med pekefingeren og si at barnehageansatte ikke er gode nok til melde ifra.

Vi m sprre oss selv, HVORFOR vi ikke er gode nok til melde ifra?

Skap det trente ye ved kompetanse, ja. Men ditt kjennskap til barnets bakgrunn, flelsesregister, vremte, er avgjrende for at man klarer tilrettelegge, nr alt kommer til alt.


 

Vi overfrer fiendtlighet - publisert i BT



Nr vi diskuterer mennesker som kommer til Norge for ske asyl, er dette i stor grad mennesker som har behov for opphold p humanitrt grunnlag. Da er det med drlig smak i munnen man leser og hrer innvandringsminister Syvi Listhaug (Frp) sine kyniske utsagn. Det er som med barn, de tler at en voksen er tydelig, ja til og med litt streng i stemmen, nr relasjonen er trygg. Nr de vet at den voksne er til stole p. Er ikke den relasjonen der, oppleves en streng stemme som utrygg og skummel.

Det er slik stemmen til asylpolitikken fr en til fle i dag. Full av tiltak og negative holdninger, men mangler en viktig ingrediens, medmenneskelighet. Det er klart at man ikke naivt skal pne alle sluser og lukke ynene for det negative flyktningstrmmen medfrer. Ja, vi skal anerkjenne at det finnes grupper i samfunnet som har det vel s vanskelig. Rusmisbrukere, eldre, fattige, alt dette settes opp mot hverandre. Men la oss skille sak fra sak.

Hva er den langsiktige planen for vre nye landsmenn, som ressurser i samfunnet? Hvor er oppfordringen fra regjeringen om ta dem godt imot, hvor er viljen til ruste opp fagmiljet rundt det flerkulturelle fagfelt?

Ja, vi skal vise andre land at det ikke er lett f opphold i Norge. Men la oss vise at nr man fr opphold, er dette et godt sted vre. Styrk integreringsprosessen ved svekke byrkratiet. Bosett raskt, skap arbeidsplasser, pne kulturelle tilbud for alle grupper. Bygg opp kompetanse i skoler og barnehager, slik at vi best kan ivareta alle.

Slik det er n er faren stor for at frykt og utrygghet spres. Det er fare for at negative holdninger plantes i en generasjon. Barna som hrer foreldrene diskutere flyktningstrmmen basert p en fremmedfiendtlig politikk. Hvilke holdninger forplanter vi da?

Vi trenger en leder, ikke en sjef. Vi trenger varme, fremfor kynisme.

Vi lover deg - 2017



  •  

Vi lover deg - i 2017

Snart str vi foran et nytt r ? 2017. Mange har sine forsetter klar. Og for oss som jobber i barnehage, s gjelder det samme som fr. Vi lover ? men med vr lovnad kommer nsker, de m vi f si hyt.

Du som jobber i barnehage, du som legger din sjel i en jobb som ikke lnner srlig tilfredsstillende og ei heller byr p en rolig forutsigbar hverdag; men du elsker jobben din, og dette p grunn av sm personer du omgs med hver dag; ingen betaling kan mle seg med glade, trygge barn som fr vre seg selv hundre prosent.

S, i 2017 lover vi vre ste sm fremdeles tilby trygge fang, fremdeles se og anerkjenne hvert enkelt barn og deres foresatte. Vi lover fremdeles legge til rette for lek, glede, gode lringsmilj, spennende samlinger. Vi lover trke trer, klemme, vise vei, undre, sttte. Vi legger til rette for lring; matematikk, former, eventyr, leselyst, finmotoriske aktiviteter, konstruksjon, IKT, grovmotoriske aktiviteter, sansestimulerende aktiviteter ? listen fortsetter og alt dette klarer vi til og med lure inn i lek. For det er der magien skjer; gjennom det lekende barnet.

Vi lover hjelpe nr treringen har det tft med balansere sine egne flelser og dermed slenger seg ned p gulvet for unng kle p seg. Da er vi der; vi setter ord p flelsene, vi hjelper til, vi forstr, selv om femten andre barn trenger oss p samme tid.

Vi lover vre der nr femringen strever med en bestemor som har gtt bort. Vi gr i dialog med foreldre, vi prver forst graden av sorg barnet befinner seg i, vi vil vre der som sttte.

Vi lover vre der nr ettringen skal begynne i barnehage for frste gang. Vi prioriterer stabilitet, ro og tilstedevrelse. Vi trenger ikke pause disse dagene, for vi vil ikke at barnet skal bli lei seg om vi gr. Vi er der, vi betrygger, vi tilrettelegger, vi informerer, vi bygger relasjoner. Vi vier tid, vi legger hele oss i at barnet skal f en god start.

Vi lover vre der nr toringen nsker slutte med bleie. Vi oppmuntrer, vi venter, vi lar barnet f all den tid han/hun trenger, vi jubler nr det kommer en drpe i toalettsklen. Hurra!

Vi lover vre der nr to fireringer blir uvenner. Vi snakker med barna, vi veileder, vi oppmuntrer til dialog, vi sttter barna i konfliktlsing, vi legger til rette for at barna skal komme inn i god lek igjen. Men s klart, vi anerkjenner flelsene, vi er nede p deres niv. For vre sint er da vel ingen uting? Vi lover det er plass til det og.

Vi lover sette barna frst, selv om vi er slitne. Selv om flere i personalet er syk og vi har sttt alene i en slitsom situasjon noen dager, da str vi sttt, vi er der. Vi vet det er viktig. Takknemlighet det er vi ikke s nye p.

Men med alt dette vi lover. For vi vet vi kan love for det ligger i vr natur, man kan ikke jobbe i barnehage uten yte omsorg, oppmuntre, anerkjenne, sttte, lre, undre og s videre. Med alt dette kommer det et nske for 2017. Et nske om strekke til. Og med dette, menes det flere voksne i ansattgruppene rundt om i alle barnehager i landet, hy pedagogtetthet i kombinasjon med pedagogiske medarbeidere som verdsettes for den viktige jobben de gjr. Vi nsker en regjering som anerkjenner viktigheten av jobben man gjr i barnehagen. Anerkjenner den forebyggende effekten vi kan ha for barn videre i livet, viktigheten av tidlig innsats.

God jul og godt nyttr.

2017 here I come :)

Snart er ret over, og for et r det har vrt, en berg og dalbane. ret startet med lange sykehusopphold, sykdom som vedvarte i lang tid, men s takknemlig for at det ikke er noe ondartet etter min s langt strste prvelse. Men p den andre siden har jobblivet blomstret 👌 Barnehagen, tur til Lituaen for holde innlegg om "multicultural education". Flere skribentoppdrag, BT, Kamille, KK, TV2, Nrk Norgesglasset, barnehage.no, flere intervjuer osv, sak p kreftkamp og amnesty. Og stoltheten min, boken, ble lansert i hst. Et eventyr jeg delte med Bl Kors og da spesielt Ellen Anker Storset (JEGSER). N ser jeg frem mot 2017 🎉 Godt nyttr 🎉🎉
 

 


 

Gjr en forskjell for srbare barn ❤



Gjr en forskjell for et srbart barn - k kunnskapen om temaet ❤ Boken jeg har skrevet med ulike fagmiljer i Bl Kors kan ogs brukes i arbeid med sosial kompetanse. Men frst og fremst, spe kunnskap og kompetanse p mageflelsen. Et konkret verkty for alle som jobber eller omgs barn ❤
 
 


 

 

Forbilder

 
Elsa, Barbie og Spiderman er vel og bra. Men sunne forbilder er det mangel p - forbilder som Pippi <3 
 


 

Flg meg p instagram ⭐ :) pedagogensskriblerier

 

I EN HEKTISK HVERDAG MED JOBB I BARNEHAGE OG SOM FRILANSER ER DET STORT SETT INSTAGRAM JEG BRUKER AKTIVT :) P BLOGGEN KAN MAN LESE TIDLIGERE PUBLISERTE KRONIKKER MEN FLG MEG GJERNE P INSTAGRAM - DER OPPDATERER JEG RELATIVT OFTE MED BILDER OG TEKSTER FRA HVERDAGEN SOM PEDAGOG OG SKRIBENT 💜 pedagogensskriblerier (Erle Sellevg)






 


 

Boklansering: Vondt i magen

Flg meg p instagram: pedagogensskriblerier 

Lille Maiken har hovedrollen i boken Vondt i magen. Hun har en klump i magen som ikke gr bort. Vondt i magen (Kolofon forlag) henvender seg til voksne som har ansvar for barn i barnehagealder.

I del 1 av boken er fokuset rettet mot barna; om hvordan lytte til og snakke med et barn om ulike flelser de har. Boken er lagt opp som en samtale og pne sprsml rundt tema som sinne, glede, tristhet og om gode og vonde hemmeligheter. Boken er en invitasjon til barnet om snakke om det barnet er opptatt av.
" Vi hper boken skal bli forbundet med en en god stund i armkroken til en voksen", sier medforfatter Erle Sellevg.

BOKEN VONDT I MAGEN VOKSTE FRAM av en id fra Erle Sellevg. Hun brenner for sin jobb med barn og srlig for sin jobb med srbare barn i barnehagealder. Sellevg har skrevet flere kronikker om temaet. Hun registrerer et stort engasjement blant fagfolk, samt behov for mer fokus rundt tematikken.
Erle Sellevg satt i gang med skrive en barnebok, men nsket knytte en faglig tyngde til boken og skte dermed samarbeid hos Bl Kors. Barn i Rusfamilier i KoRus Sr ved Bl Kors Borgestadklinikken har utviklet en rekke ressurser som gir fagpersoner konkrete eksempler, tips og fagstoff om hvordan en p et tidlig tidspunkt kan g fra bekymring til handling. Sammen med ressurser fra Bl Kors-kampanjen JEG SER fr leseren av Vondt i magen rd om hvordan en som voksen kan gjre en forskjell.

BOKEN VONDT I MAGEN HJELPER DEN VOKSNE til starte en samtale med et barn. Om en bekymring melder seg for hvordan barnet har det hjemme, gir del 2 av boken veiledning om hva man kan gjre videre: Hvilke tegn skal man se etter? Det gis rd om loggfring av observasjoner, veiledning for samtale med barnet og for samtale med foreldrene til barnet.
"Sammen har vi skapt en bok som vi hper skal vre et verkty og hjelpemiddel p avdelinger rundt om i barnehager i Norge", sier prosjektansvarlig i Bl Kors, rdgiver Ellen Anker Storset. Man har ikke alltid anledning til sende hele personalet p kurs, og om man gjr det er det kanskje ikke mer enn en gang i ret. Denne boken kan brukes av alle ansatte i barnehager, og kan ligge p avdelingen og jobbes med ret rundt. Slik sikrer vi at alle er oppmerksomme og er har en modell for hvordan g fram dersom man er bekymret for et barn, forteller Storset.

BOKEN VONDT I MAGEN ER ILLUSTRERT p en slik mte at det skal vre en god leseropplevelse for barna, og kan i tillegg brukes i jobb med sosial kompetanse i barnehager, for ikke alle har like lett for danne vennskap og flelser rundt dette kan vre vanskelig. Med denne boken jobber man aktivt med rammeplanen p flere plan.
Illustratr er Berit Smme.



#blogg #mamma #barn #barnehage


 

 

Akk, livet 😂😂

INSTAGRAM: pedagogensskriblerier







 

skape spesialpedagogiske behov

skape spesialpedagogiske behov

Vi er blitt flinke til se de srbare barna. Vi er flinke til sette fingeren p hva som kan vre galt med et barn. Er det lrevansker, sprkvansker, er det ADHD, er det avvikende sosial adferd, er det er barn som ikke takler overganger? Er det noe hjemme, er det far som ikke er tydelig nok?  Du fyller ut observasjonen; barnet mestrer ikke, ikke, ikke, ikke. Vi kartlegger, fyller ut TRAS og/eller allemed, barnet scorer drlig. Skal man henvise til PPT? Hva gjr vi for hjelpe dette barnet?

Snn gr mljen. Spesielt innen et voksent fellesskap som bekrefter ovenfor hverandre hvor slitsomt dette barnet kan vre, man akker og sukker; stakkars, det kan ikke vre lett vre hun. Det m jo vre slitsomt.

Det handler gjerne om lille Stine. Hun har et avvikende blikk, hun strever med holde fokus. I samlingen sitter de femten barn, de skal trekke sangkort og synge. De skal lese en bok. Dette har pedagogisk leder planlagt i sin ubundne tid. Stine ruller, hun vil vekk. Hun vet at boken kommer, det er s kjedelig. I lpet av de ti minuttene samlingen har pgtt har Stine ftt nei fem ganger. De voksne himler med ynene, trekker henne til side; hvis ikke du kan sitte stille, m du g fra samlingen.

Samlingen er over. En av de voksne sier; n skal vi kle p oss og g ut, husk fleece, lue, og regnty, stvler ogs. Og g p do frst, husk vaske hender. Stine er allerede under benken i garderoben, der ligger hun og tuller seg. De voksne blir frustrerte. Stine blir kledd p, best f henne ut frst s ikke hun forstyrrer de andre.

Puh!

Hva trenger Stine? Hun er omringet av voksne som ser et problem. Pedagogisk leder har diskutert med styrer, det er p tide henvise til PPT, hun kan jo ikke fokusere.

Men har man stilt seg sprsmlet, hva har vi gjort for dette barnet?

Mange problematiserer adferd hos barn uten se p hva barnet har behov for i sin hverdag? Fint kalt; avdelingen skaper spesialpedagogiske behov.

Dette kan illustreres ved snu p situasjonen som handler om Stine:

Lille Stine som har et avvikende blikk, hun strever med holde fokus. Men i barnehagen til Stine synes ikke dette tydelig. I samlingen sitter Stine med fire andre barn. De skal synge og danse, bruke instrumenter ogs. Dette krever ikke s mye av Stine som sliter med fokusere og bruke sprket aktivt, dans og musikk samler dem alle, her kan Stine delta uten mtte sitte i ro. Hun mestrer det, hun gleder seg. Det er jo samme sangen og samme dansen de alltid bruker, dette kan Stine.

S skal de hre en historie. Pedagogen drar frem den spennende kofferten. Inni der ligger alle dyrene. Pedagogen forteller og barna ser historien utfolde seg gjennom dyrene i kofferten. Stine vet hva den handler om, hun liker spesielt sjiraffen.

Nr samlingen er over peker den voksne p dagtavlen p veggen. Hun sier; n skal vi ut. Vi gr frst p toalettet, s kler vi p oss regnty. Bildene viser hva Stine skal gjre, hun ser ogs at etter utetiden er det tid for lunsj, s innelek og frukttid.

Slik blir Stine trygg, hun trenger ikke bruke energi p misforstelser.

Hun er omringet av hjertevarme voksne som ser hennes behov for forutsigbarhet, trygghet, visuell kommunikasjon, tydelighet, samt at hun omringes av et rikt sprkmilj.

Og vipps; magi - som barna sier. S trenger gjerne ikke Stine henvises til PPT. Hun har alt hun trenger i det trygge miljet hun er i hver dag.

Satt p spissen - men er vi flinke nok til utrede vrt eget milj p avdelingen fr vi ser p rsaken til at enkelte barn sliter? Skaper man spesialpedagogiske behov? Jeg tror det, gjerne ikke bevisst, men gjennom et milj som ikke er tilpasset barna som har behov for ekstra trygghet og sttte. Er det fysiske rommet lagt til rette for barna? Er de voksne flinke nok til skape et rikt sprkmilj? Bruker vi visuell og non-verbal kommunikasjon godt nok? Gr vi i oss selv frst og fremst? Det er klart at mange barn har behov for spesialpedagogisk sttte uavhengig av alt dette, men mange sin hverdag blir nok lettere dersom miljet endres.

Til ettertanke.

Konkurranse - bker fra Listelykke :)

Vil du vinne bker fra Listelykke? Disse bkene gir garantert orden i hverdagen. Anbefales p det sterkeste :)

Du m gjre flgende for vinne begge bkene:

1. Flg meg p instagram: pedagogensskriblerier

2. Kommenter med et hjerte under innlegget p instagram

Lykke til :)


 



 

Badaboom bambus tskjorte <3



Med meg p reisen hadde jeg min myke gode bambus tskjorte fra Badaboom Bambus. Like fin inni dressjakken som p skogstur. Og helt magisk p huden :) anbefales! 

Ta en titt p utvalget deres: 

http://www.badaboom.no

#blogg #bambus #spons

Intervjuet av barnehage.no

Jeg ble interjuet av barnehage.no og her er resultatet, les gjerne om det viktige temaet :)


http://barnehage.no/pedagogikk/2016/09/det-som-er-bra-for-flyktningbarn-er-bra-for-alle-barn/

Jeg er ogs akkurat kommet tilbake fra en spennende konferanse i Vilnius hvor jeg holdt innlegget: multicultural education - a matter of engaging adults.

Den spennende hsten er igang :)


#blogg #pedagogikk

 

 

Flg meg p instagram ⭐ :) pedagogensskriblerier

Ut lek :) finn frem regnty, dress, jakke og sko - vret er varierende landet over :) kos deg med vre litt barn idag sammen med dine ste sm <3



Instagram: pedagogensskriblerier

Sm venner

Deeer! De roper, lper mot dren. Der kommer lille Stine i barnehagen. Man kan beskue fem toringer som lyser opp, klapper i hendene. De er oppriktig glad for se hverandre. Hver dag.

Deres vennskap skiller seg fra voksnes vennskap. Det er ubetinget, kan det virke som. Ja, barn p en smbarnsavdeling biter hverandre, lugger hverandre, skubber hverandre. Men dag etter dag, er de like glad for se hverandre.

Sm venner har ingen grenser, de er ikke rammet av fordommer. De er venner tross hudfarge, religis bakgrunn, funksjonsevne, sosiale bakgrunn. Deres vennskap er ekte.

Bilderesultat for sm venner

Vi har mye lre av vre sm venner. Det handler mye om hva vi voksne kan gi barna av muligheter for utvikle vennskap. Det handler om legge til rette for gode sosiale rammer, med et innbydende lekemilj. Men det er ikke alt.

Hvordan snakker de sammen, de har jo ikke sprk? Studer en gjeng med ettringer, og du fr oppdage et sprk rikere enn vrt eget som voksen. De utveksler blikk, bevegelser berring som taler et tydelig sprk. Et lite stryk nr noen har ftt vondt, et gledeshyl som starter en lek, et blikk som bare to sm venner forstr men som forteller s mangt mellom dem.

Vi m passe p ikke fortolke deres vennskap for mye. Det skal f vre ekte, spontant og deres eget. Man kan gjerne legge planer og ha meninger om hvordan man skal legge til rette for sosial kompetanse, men det er noe s uskyldig ved deres egne vennskap, det kan man aller helst bare se p og beundre.

Man skal ikke alltid bryte inn i konflikter, la dem lse. Man skal ikke alltid sette ord p handlinger, la dem erfare. Man skal ikke alltid sette seg midt i en god lek, la dem nyte hverandres selskap. Selv er jeg opptatt vre deltagende i lek, kanskje i overkant mye. Men skal vi ogs lre oss beskue og lre av barna vi er s glad i, som vi har ansvar for p dagtid? Jeg tror det er sunt.

Som under et mltid. Kan man legge til rette for noen mltid hvor samtalen til vre sm venner er i fokus? For der skjer det mye magisk, hvis man noen ganger ser vekk ifra at de p dd og liv skal smre all maten selv. De danner vennskap rundt bordet, der er det (forhpentligvis) ro, der kan de prate sammen, p sitt vis. Og er du heldig blir du invitert inn i samtalen.

S la oss skape rom for vre voksne som sitter p gulvet og ser og beundrer, lrer av og sttter vre sm venner. De gir av hele seg selv, tilgir fortere enn de fleste, er rlig som f. Og er du heldig, fr du vre vennen deres, du og.

Bilderesultat for venner for alltid

#blogg #hverdag #mamma #barnehage #barn

 

When life gives you lemons



Goals 👆 #hverdag

Stay tuned <3



Flg med videre for lansering er snart rett rundt hjrnet. Mitt hjertebarn, og viktigste prosjekt hittil, en kompetansehevende bok for ansatte i barnehage og andre som jobber eller omgs med sm barn, skrevet og utviklet i samarbeid med blkors og kampanjen Jeg ser.

Les for og med barnet, og vr en god lytter. I del to kan man lre hva man br gjre dersom et barn letter p hjerte, eller om du har en drlig mageflelse. Eller bare nsker bli trygg i hvordan man mter de srbare barna. 

Mer info kommer :)

 

#blogg #bok #hverdag #barnehage

Kronikk publisert av kreftkamp <3

 

Publisert 15. september 2016 - Kreftkamp.no

erle-sellevag

Jeg sitter der p Rikshospitalet, i kafeteriaen. Det lukter sterilt, det er stille rundt meg. Jeg blir sittende se p menneskene rundt meg. Litt underlig, men det er utrolig hva ventetid gjr med deg. Du blir lei av trykke p mobilen. Lei av se i blader, lese avisen.

Jeg ser ut i lse luften, blikket mitt fester seg p en mann, en mann med triste yne, med en preget kropp. Jeg lurer p hva han sliter med?

Jeg ser til venstre. Der ligger det en nydelig liten nyfdt. Han er omringet av sine tydelig stolte foreldre. Og s plukkes han opp av det som s ut som mormor. Hun grter, trer av glede. Her er en familie som har ftt livet snudd p hodet av et lite menneske som gir den strste gledesrus. De strler.

erle

S ser jeg ut vinduet. Der sitter det en dame i en rullestol, ved hennes side str en sykepleier. Solen treffer ansiktet hennes, og noe sier meg at hun er i en situasjon som gjr at hun nyter dette mer enn mange andre.

For slik er det. Sykehus, kontrastenes verden. Jeg har brukt mye tid p Haukeland sykehus siste halvret. Det som er distinkt for sykehus er de sanselige opplevelsene. Man blir fratatt sin helse i mange tilfeller. Man blir ribbet for valgmuligheter. Du fr den maten du fr, du m opp klokken seks for mlinger, du m ta hensyn til sidemannen du eventuelt  deler rom med.

Da sitter man ofte og tenker. Tar inn inntrykk som brenner seg fast i minnet.  Lukten av sykehus som setter seg p kroppen raskere enn du aner. De vanskelige knappene p sykehusskjorten, den harde polyesteren som treffer huden. Lukten av kjttkaker, rd saft og eplejuice. Den trre lyse skiven med ost.

Man hrer alarmklokkene ringe, noen trenger hjelp p rommet sitt. Man hrer trippende sykepleiere, tlmodige overmennesker som er presset for tid og kanskje ressurser og?

sykehus

Leger som kommer og gr. Flelsen av vente p legevisitten. Endelig skal du f snakke med noen som kan gi deg svar. Men ikke alltid er det slik at man fr svar. Stor variasjon, men er du heldig treffer du en kirurg eller lege som jeg gjorde. Kunnskapsrik, konkret, og med et lfte om ikke gi seg fr vi kan sl to streker under et svar.

hjerte

Mine tanker gr til dem. Som er s syke at de av ulike grunner m tilbringe sin tid i kontrastenes verden. Der du ser ut av et vindu og ser at verden gr videre, og det i en rasende fart. Min periode i kontrasteres verden ser ut til ende godt. Men for andre er det eksempelvis et positivt svar p biopsien. Den fle sykdommen vi rr lite over, som styrer som en diktator i kontrastenes verden.

- Erle Sellevg

WWW.KREFTKAMP.NO 

 

<3



Selvledelse og ansvar for egen lykke burde blitt undervist i p videregende etter min mening. Vi lever i et samfunn hvor vi ofte forventer f ting servert og tilrettelagt. Men finn din egen lykke p veien, og trives du ikke, s kast ikke bort tiden din <3

FLG MEG P INSTAGRAM: pedagogensskriblerier

#blogg #hverdag #ledelse 

Konkurransens makt

Jeg satt for noen r siden p en forelesning p handelshyskolen, klokken var tte om kvelden, og konsentrasjonsnivet deretter. Men s sier professoren noe som gjorde at det stakk i meg, jeg vknet opp.

  • Fremtiden vil bre preg av usikkerhet nr det gjelder fast arbeid, s hold p jobbene deres.

Han uttrykte noe som jo skjedde, oljenringen sliter. Mange har mistet jobbene sine. Andre nringer blir preget av dette, folk er forsiktig, bruker ikke like mye penger. Visst er vi et rikt land, vi har greie konomiske forutsetninger, de fleste av oss. Men hva skjer n da?

Bilderesultat for arbeidsledighet

Et begrep hrer man stadig hyppigere, konjunkturell ledighet. Jeg jobber innen en nring som ikke er preget av dette direkte. Folk er avhengig av ha barna sine i barnehage, og betaler det det mtte koste. Verre er det med yrker utsatt av ettersprsel. Her begynner det bli interessant. For n rekrutterer man utafra et nytt standpunkt.  Man har mange skere, det er hye krav. Makten er p arbeidsgivers side. Vil man da rekruttere et menneske som gjr et godt intervju, som har gode relasjonelle ferdigheter, som man ser vil passe godt inn i den vrige personalgruppen? Eller ansetter man en fremadstormende person, med mastergrad og lovnad om tjene inn god kapital?

Har man gtt gjennom bunken med skere, slik man gjorde fr?

Eller har man hoppet over personer med etternavn som Sethi eller Przemyslaw?  Kvinne eller mann? Erfaring eller utdannelse?

Det har blitt skrevet mye om diskriminering i arbeidslivet. Det vi kan si med sikkerhet, er at i disse dager ker risikoen for at slikt forekommer betydelig.

Med mange nye landsmenn som nsker en jobb, nsker integreres.  Med oljearbeideren som har tatt PPU for prve seg i nytt yrke, som sker samme jobbene som den nyutdannede lreren som sker sin frste jobb. Med kvinner som sker lederstillinger, som ser seg sltt av en mann med mer erfaring, eller eventuelt blir ansatt p bakgrunn av kjnnskrav.

Bilderesultat for diskriminerende arbeidsliv

Med konkurranse i markedet kommer makt. Ikke ndvendigvis en bevisst bruk av makt, men en snikende grdighet, for konomisk vinning kan forekomme.

Da m man stole p folks holdninger til inkludering. Man m hpe p at konkurransen ikke tar overhnd. Vi har tross alt ikke hatt hyere ledighet p ti r, det er skremmende. Politikere snakker om at man m skape flere arbeidsplasser, stabilisere situasjonen slik at det ikke gr utover konsumet. Uskikketheten rder, det m vi pne ynene for.

Det man bevisst kan kjenne p i disse dager for oss det gjelder, er gleden av vre i arbeid. Viktigheten for samfunnet, at man er i arbeid. Viktigheten av at arbeid er for alle, alltid.

At arbeid er resepten p mye her i samfunnet. La oss ikke glemme det, nr makten av konkurranse kommer snikende.

Ferien er over - minni er fornrmet

Hvordan kunne du dra fra meg en UKE?!! 

Okei...du er tilgitt - du fr en labb... ;)


Ferien er over for denne gang, n venter en hst fylt med spennende prosjekter bde som pedagog og som skribent - flg meg gjerne p reisen, da blir jeg glad :)

Instagram: pedagogensskriblerier

#blogg #hverdag #jobb #hst

Bygg relasjoner i fredstid <3 repost - barnehage.no

Klar tale denne gang. Du har ikke fortjent respekten til et barn, dersom du ikke har vunnet tillitten til barnet. Punktum.

Man har gjerne utskiftning i personalet, vikarer innom. De blir sliten, barna tester jo s mye grenser. De nekter hre etter.

Men er det rart da? Egentlig forteller de deg; jeg kjenner ikke deg godt nok, jeg stoler ikke helt p deg enda. Derfor setter jeg forsvaret mitt opp.

Da er det din oppgave bryte forsvaret ved bygge relasjoner i fredstid. Hvordan gjr man det?

Frst m man erkjenne hvilke barn som er mest utrygg p deg. De du sliter med gi beskjeder til, de gjr det stikk motsatte. Igjen og igjen. Klart, er man nyansatt er dette en normaltilstand. Da er relasjonene usikre av naturlige rsaker. Men jobben er den samme. For de som har jobbet med barna over lengre tid, br det stikke dypere.

S m man kartlegge hvilket niv relasjonen ligger p. Hvor godt kjenner du dette barnet?

S starter jobben. Man m gjre seg interessant, vinne tillitt, bruke tid p barnet der man kan. Nr det er fred mellom alle parter p avdelingen. Da frst kan man gli inn i en relasjon man kan bygge videre p, dag for dag, klosse for klosse, perle for perle, tur for tur.

S str man gjerne der, noen uker etter, og kan gi en tydelig beskjed, for s oppleve at barna forstr at n mener du alvor. De vet at du nittini prosent av tiden er omsorgsfull, tilstede, engasjert og tar barna p alvor. Da har man vunnet en respekt, som tler grensesetting. Man kan plassere relasjonen p et hyt niv, man er glad i hverandre, de stoler p deg.

Det fles godt.

En relasjon kan defineres noe snt som dette;

et typisk kontaktmnster i en gruppe av visse personer, hvor kontaktmnsteret har den egenskapen, som helhet betraktet, at den kan anvendes for forklare hvordan disse personene oppfrer seg.

Uten gode relasjoner, kan ikke lring blomstre. Uten gode relasjoner, hjelper det ikke med innbydende lekemilj. Uten gode relasjoner, er ikke vi gode forbilder for barnas dannelse av vennskap seg imellom. Uten gode relasjoner er man utrygg grunn.

S der m fokuset vre, fr planer og andre faglige fokus. Har du ikke relasjonene i orden, s har du en jobb gjre. Vr rlig med hverandre, kartlegg relasjonsnivet p avdelingen, trr si at n er det vanskelig, jeg trenger tid til bygge p en relasjon.

Gi relasjoner status i barnehager. S kan man forvente at alt annet man skulle gjort flger etter.

Kontrastenes verden <3

Jeg sitter der p Rikshospitalet, i kafeteriaen. Det lukter sterilt, det er stille rundt meg. Jeg blir sittende se p menneskene rundt meg. Litt underlig, men det er utrolig hva ventetid gjr med deg. Du blir lei av trykke p mobilen. Lei av se i blader, lese avisen.

Jeg ser ut i lse luften, blikket mitt fester seg p en mann, en mann med triste yne, med en preget kropp. Jeg lurer p hva han sliter med?

Αποτέλεσμα εικόνας για mindful eyes

Jeg ser til venstre. Der ligger det en nydelig liten nyfdt. Han er omringet av sine tydelig stolte foreldre. Og s plukkes han opp av det som s ut som mormor. hun grter, trer av glede. Her er en familie som har ftt livet snudd p hodet av et lite menneske som gir den strste gledesrus. De strler.

S ser jeg ut vinduet. Der sitter det en dame i en rullestol, ved hennes side str en sykepleier. Solen treffer ansiktet hennes, og noe sier meg at hun er i en situasjon som gjr at hun nyter dette mer enn mange andre.

For slik er det. Sykehus, kontrastenes verden. Jeg har brukt mye tid p Haukeland sykehus siste halvret. Det som er distinkt for sykehus er de sanselige opplevelsene. Man blir fratatt sin helse i mange tilfeller. Man blir ribbet for valgmuligheter. Du fr den maten du fr, du m opp kl seks for mlinger, du m ta hensyn til sidemannen du eventuelt  deler rom med.

Da sitter man ofte tenker. Tar inn inntrykk som brenner seg fast i minnet.  Lukten av sykehus som setter seg p kroppen raskere enn du aner. De vanskelige knappene p sykehus skjorten, den harde polyesteren som treffer huden. Lukten av kjttkaker, rd saft og eplejuice. Den trre lyse skiven med ost.

Αποτέλεσμα εικόνας για sykehusmat

Man hrer alarm klokkene ringe, noen trenger hjelp p rommet sitt. Man hrer trippende sykepleiere, tlmodige overmennesker som er presset for tid og kanskje ressurser og?

Leger som kommer og gr. Flelsen av vente p legevisitten. Endelig skal du f snakke med noen som kan gi deg svar. Men ikke alltid er det slik at man fr svar. Stor variasjon, men er du heldig treffer du en kirurg eller lege som jeg gjorde. Kunnskapsrik, konkret, og med et lfte om ikke gi seg fr vi kan sl to streker under et svar.

Αποτέλεσμα εικόνας για sykehus

Mine tanker gr til dem som er s syke at de av ulike grunner m tilbringe sin tid i kontrastenes verden. Der du ser ut av et vindu og ser at verden gr videre, og det i en rasende fart. Min periode i kontrasteres verden ser ut til ende godt. Men for andre er det eksempelvis et positivt svar p biopsien. Den fle sykdommen vi rr lite over, som styrer som en diktator i kontrastenes verden.

Αποτέλεσμα εικόνας για hjerte

Flg meg p instagram ⭐ pedagogensskriblerier

FLG MEG GJERNE P INSTAGRAM:

@pedagogensskriblerier



#blogg #mammablogger #mamma #barn #barnehage #hverdag #pedagogikk #liker 

ET BREV TIL FREMTIDEN <3

Kjre fremtid. Hva har vi gitt deg? Er du fornyd? Eller nsker du reklamere p menneskene du har ftt?

Αποτέλεσμα εικόνας για FREMTIDEN

 

Vi prver se deg kjre fremtid. forst hva du trenger. Vi former dine mennesker, noen fra fr de kan g.

Vi jobber med lring, utvikling og undring. Dette for nevne noe, men vi rutter med det f.

Vi prver gi omsorg i en tid preget av press, slik at du kjre fremtid, skal f samfunnsytere p hyt niv.

Vi vil at vre sm skal bli stor og stolt. Stolt av sine evner og med ytelse som f.

Vi vet kjre fremtid at det koster deg dyrt, dersom menneskene vi fostrer faller av sine lange sti.

Stien er ujevn, bratt og fantastisk. Vi mener vi kan fre dem stdig p glatten.

Vi vil gi dem kunnskap, drivkraft og tro. Troen p at mennesket klarer mer enn de tror.

Vil vil deg s godt vr kjre fremtid, for du skal ta vare p oss nr vi er gammel og gr.

Vi vil da kjre fremtid fylle deg med mennesker, rik p en god barndom, rustet for livet. Men ogs mennesker som tar i mot sine egne, nr de faller. Faller av stien, og havner under en bro. Den broen skal de bryte, med empati og tro. Slik at du kjre fremtid, tar de godt imot.

 

Vi vil gi de ren luft, en fremtid med glede. Alt dette kjre fremtid, jobber vi med n.

Hver dag, hver uke, hver mned, hvert r. Med hver rsplan, hver ukeplan, hver foreldresamtale, hvert avdelingsmte.

Skaper vi deg kjre fremtid.

 

Undres om du blir fylt med vakre mennesker med vakre sinn, som tar vare p hverandre inn i sin uendelige fremtid.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Er vi pen om dette? Ser vi inn i fremtiden? Tenker vi over vrt samfunnsansvar?

Hva har vi tilby barna vi er s glad i? Hvordan tar vi vare p de srbare sm?

Tenker man i et samfunnskonomisk perspektiv som barnehageansatt? For barna er formet i stor grad, nr de er ndd seks r. S str de der p skoleplassen, usikker og spent. Overlater vi trygge barn som har medvirket, skapt, gledet seg, lekt og til og med lrt mye i lek?

Hper det.

MAJORITETENS SKYLAPPER

Barne- og likestillingsdepartementet har ansvar for barn og unges oppvekst- og levekr, familie og samliv, likestilling, ikke-diskriminering og forbrukerpolitikk. Man nsker integrere barn i barnehager og samfunnet for vrig, det legges strategier og flotte planer for oppn nettopp dette. Det sies at man skal tilrettelegge for sunne lystbetonte fritidsaktiviteter for barna som kommer til Norge, skoler og barnehager skal st klar med pne armer. Barna skal integreres, vi ser p barna som en berikelse, en ressurs. Viktige ord, med en praksis som krever hjertevarme voksne som ser barnet som et likestilt individ full av muligheter og positive egenskaper.

Αποτέλεσμα εικόνας για warm heart

De fleste er enige, barn er barn. Men s snur man p visen og tar diskusjonen om integrering av flyktninger, de voksne. Da fr visen en annen lyd. Ikke synonymt med ordet raus, langt derifra. FRP synger ut om problemet ved hjelpe syriske flyktninger her i landet, bistand i eget land er mer fruktbart. Man har over tid tilsynelatende latt det vokse frem en fremmedfiendtlighet som bygger p en populistisk fremstilling av Listhaugs politiske ststed. De snylter, de er navere, de skal ta jobbene vre, de er overgripere, listen fortsetter, skrekk og gru. En fortolkning av holdninger som sprer seg som eder og galle i kommentarfelt knyttet til temaet. En typisk kommentar er; ,nei, m vi lese om flyktningene igjen, det er alltid s synd i de, hva med vre egne? De narkomane, de hjemlse, de fattige her i Norge. Men det er da to sider av samme sak? S snart de fr opphold er de jo en av vre egne. Og ved ikke ta diskusjonen rundt hva som fungerer og ikke fungerer i integreringspolitikken lager man ris til egen samfunnskonomiske tilvekst. Man lager seg systemer som ikke ga mennesker reelle muligheter i utgangspunktet. Kanskje man bare hadde hatt behov for mer tid? Man skulle tro at ved satse p enkeltmenneskers ressurser i samfunnet, s ville man forebygget mange store hull i velferdskassen.

Tenker vi p at disse menneskene er mor og far, at barna skal vokse opp her i vrt land p lik linje med majoritetens etterkommere? Holdningene vre farger vrt syn p deres deltagelse i vrt samfunn.  Lovnadene er flott, gratis kjernetid til barn i barnehage, voksne skal raskt ut i jobb, drssevis av integreringstiltak, kompetanseheving for ansatte i skoler og barnehager.

Men hvem mter de i andre enden? Hvem pner dren sin p gltt for at disse mlene skal oppns?

Det kan settes sprsmlstegn ved om begrensinger i nringsliv, boligmarked og sprklig fungering farges av brekraftige holdninger i negativ forstand hos nordmenn? Klarer vi se berikelsen? Klarer vi lre av hverandre? Klarer vi legge fra oss ord og setninger som alltid, typisk de, vi har ikke nok penger, vi har ikke nok jobber og s videre? Kan vi prve ta en saklig diskusjon i det ellers s betente temaet integreringspolitikk? Man m erfare og ha kunnskap for kunne uttale seg om en side av en sak som berrer mennesker. Naiv i min fremstilling? Ja det vil nok mange si, men klart man skal anerkjenne utfordringene flyktningestrmmen medfrer, og sklart skal alle bidra til at AS Norge ruller og gr via betale skatt og yte alle man alle. Men poenget er at usakligheter m ta slutt, srlig nr majoritetens skylapper er p, og man ikke har forskt opplyse seg selv om en sak som alltid har flere sider.

Αποτέλεσμα εικόνας για multicultural understanding

hits